Stavern by - smilehullet ved Skagerak

Beliggenhet
Stavern har en ideell beliggenhet for en sommerby ytterst på hjørnet av Larviksfjordens vestside, omkranset av Brunlanes.  Lunt, gjemt bak Stavernsøya og Citadelløya ligger den historiske verftsbyen.

Navnet Stavern
Navnets opprinnelse vet vi ikke sikkert. Gårdsnavnet Staurheim kan være et utgangspunkt, eller topografiske forhold med oppstikkende fjelltopper og bratte skrenter. I gammelnorsk heter det STAFERNI eller STAFR, og det betyr noe som rager opp.

Historie
Stavern har en historie som går tilbake til oldtiden, da som havn og ankerplass. Under striden mellom baglerne og birkebeinerne i 1207 la begge flåtene til her på ulike tidspunkter. Til å begynne med livnærte nok staværingene seg mest ved fiske og losing. Stedsnavn som Fiskerneset, Sildehållet, Vadholmen og Vadbua vitner om en viktig fiskerhavn i gammel tid.
I 1677 ble de første bastionene bygget ute på Karlsøya og Stavern Fort ble etterhvert et viktig forsvarsverk under Den Store Nordiske Krig. Tordenskiold besøkte ofte fortet på Citadelløya og festningsanlegget var begynnelsen på en ny æra for fiskeværet Stavern.
Fra 1750 ble festningsanlegget Fredriksvern Verft bygget og i 1817 kom Söekadetinstitutet til Stavern. Her ble norges første sjøoffiserer utdannet og la grunnlaget for norges fremgang som sjøfartsnasjon - "vår ære og vår makt, har hvite seil oss bragt". Nå steg antall innbyggere i Stavern raskt.

Ca. hundre år senere var Stavern blitt et livlig sted med 20 butikker og hele 160 hus. Det sivile Stavern og militære Fredriksvern ble i 1799 slått sammen til ett kirkesogn, med navnet Fredriksværn. I 1930 fikk stedet tilbake sitt opprinnelige navn Stavern, som første gang er omtalt i Sverres saga i forbindelse med baglerstriden i 1207 – da som Staferni. Dagens bysentrum stammer fra gjenreisningen etter en bybrann i 1883, mens Fredriksvern kirke, indre torv og garnisonsbygningene rundt Pumpeparken er fra 1700-tallet.
Fra 1942/43 var Stavern Norges minste by, og hadde kjøpstadrettigheter.  Stavern ble innlemmet i Larvik storkommune i 1988 og mistet statusen som egen bykommune.  Stavern kommune var bare på 2,3 km².  8. desember 2010 vedtok Larvik kommunestyre enstemmig, at Stavern igjen er en by.

Et trafikknutepunkt
Helt fram til den gradvise avviklingen av marinebasen fra 1814 var Stavern havn norges viktigste orlogshavn. Fiskere og loser har også hatt brygger her i minnelige tider. Spiren til det som ennå kalles Dampskipsbrygga skriver seg fra 1815. I en havn med så lange og rike tradisjoner fins det kulturminner overalt knyttet til skip og skipsfart, ikke minst på bunnen av havnebassenget. På alle knausene rundt havna fins tallrike ringer og bolter brukt som fortøyningsfester.

Stavernsgul (okergul farge)
Kunstmaleren Asbjørn Aamodt, som flyttet til Stavern i 1930 årene, blir ofte utpekt som opphavsmann til fargen.  Han brukte mye okergul farge i sine naturbilder.  Stavernsnavnet ble således knyttet til den gamle naturfargen oker. Det ble fort fanget opp av malingsfabrikken Jotun som satte fargen i produksjon. Jotun har jo fortsatt okergul bakgrunn i sin kjente logo. Forbildet var de mange okerfargede barakkene omkring pumpeparken og de store trebygningene innenfor vollene på Fredriksvern Verft.  Det kan synes som om både sjaluppskuret, galeiskurene og skjærbåtskurene er malt gule på M. Bangs Stavern-prospekter fra 1784, men det kan være at de står umalt, slik Hvinden-Haug hevder. De øvrige trebygninger ved verftet synes å være malt med en rødbrun farge blandet med tran.

Tordenskiold
Stavern var en av Tordenskiolds viktigste baser i Norge under den dansk-norske sjøkrigen mot Sverige i 1710 - 20. Han brukte Stavern Fort på Citadelløya som hovedbase under sine tokter mot den svenske Gøteborg-eskadren, og havnen var stadig utgangspunkt for hans ledelse av konvoier mellom Norge og Fladstrand ( Fredrikshavn) i Danmark.

Kong Fredrik V av Danmark-Norge
Den 29. januar 1750 besluttet kong Fredrik V at det skulle anlegges et fortifisert orlogsverft i Stavern. Dette var begynnelsen på Fredriksvern Verft. Kongen var en livsnyter som elsket kvinner og vin. Tiden i København gikk med til besøk på byens vertshus og bordeller, og faren, den strengt religiøse Christian VI, overveide å umyndiggjøre ham. Til tross for, eller kanskje på grunn av, drukkenskapen og utskeielsene, nøt den livlige og livsglade kongen stor popularitet. Kunst og vitenskap fikk gode betingelser og offentlige teaterforestillinger ble tillatt. 

Fredriksvern Verft
Som følge av omstillingen av Forsvaret beskrevet i Stortingsproposisjon nr 45, opphørte all militær aktivitet på Fredriksvern Verft i løpet av 2002. Forsvarsbygg overtok eieransvaret og inngikk i april 2002 leieavtale med Justis- og politidirektoratet om bruk av brorparten av det tidligere militære etablissementet.  I dag er Fredriksvern Verft ett av 14 festningsverk som er besluttet bevart for fremtiden, organisert under Nasjonale Festningsverk. Det er flere gallerier og museer som er fast etablert på Fredriksvern Verft. Sjøhistorisk Magasin har vært her siden 1996 mens Galeimuséet og galleriene i Steinbrakka og Plankekokeriet kom til i de påfølgende årene. I tillegg kommer de ulike foreningenes skiftende utstillinger i Kadettbrakka. Fredriksvern Verft er i dag vestfolds mest besøkte turistattraktsjon med i overkant av 200 000 besøkende i året.

Eidsvollsmennene
Det var fire representanter på Eidsvoll fra Stavern. De representerte sjøforsvaret og marinestasjonen i Stavern ved riksforsamlingen. En av de fire var Jens Schou Fabricius, som møtte som kommandant for Fredriksvern verft. Han markerte seg den siste forhandlingsdagen på Eidsvoll, da han etter de stormfulle forhandlinger foreslo den forsonende og høytidelige broder-ringen med løftet; "Enige og troe indtil Dovre falder".

Herman Wildenvey
Bygde- og bodde i huset "Hergisheim" i Stavern.
Wildenvey skrev; "Til Stavern vel er ingenting for godt, for Stavern viser seg hvert år på ny, å være eventyrets sommerby - og navnet klinger som var det parolen, for alt som elsker sommeren og solen".

Kunstnerne
I 1910 kom kunstnerne til Citadelløya. Her etablerte de et "friluftsakademi" for kunstnere. Hit kom bla. Christian Krohg, Ørnulf Bast og Odd Nerdrum. Krohg skrev; "Når Christiania gikk oss imot, og det unnlot den sjelden at gjøre, da ble Fredriksvern vår frelse". NBK, "Norske Billedkunstnere" holder fortsatt til i Kommandantboligen på Citadelløya.

Dagens Stavern
I dag er Stavern en liten by med i overkant av 5.000 innbyggere, men sommerstid øker antallet med flere titusen pga alle camperne og hyttegjestene og omsetningen i butikkene syvdobles. Sommerværet generelt på denne delen av Skagerrak-kysten er spesielt gunstig, noe som kanskje forklarer at Meteorologisk Institutt i flere har benyttet Stavernsodden fyr som feriested. Kysthospitalet ble også i sin tid bygget her av klimatiske årsaker. Byen er omgitt av flotte, varierte turområder – både til lands og til vanns. Kyststien, som strekker seg fra Fredriksvern Verft i Stavern til Ødegården ved Helgeroa, er svært populær hele året. Politihøgskolen har etablert seg her med et kurs- og øvingssenter og Fredriksvern Verft utvikles til et kunst- og kultursted.

Staverns-sangen
Corntin, Blokkhus, Minnehall, 
hver en nordmann vite skal 
her er sted med sjarm og ry. 
Kom stem i vår Stavernssang, 
gi den riktig futt og klang 
Norges perle er vår by.

Ref.: 
“Stavern herlig plett på jord”, 
slik lød Wildenvey sitt ord 
han sitt kongerike fant. 
Staverns ungdom i hans spor, 
finner nå til glede stor, 
Wildenvey sa rett og sant.

Tordenskiold vår sjøhelt stor, 
speider modig over fjord, 
holder vakt mot Dynekil. 
Verft i syd, i stjerneform, 
lagd i dansketidens norm, 
Norges beste uten tvil.

Kirken står i all sin prakt, 
vitner om Guds skapermakt, 
vakker skapte han vår by. 
Parker skjønne rundt omkring, 
statuer, fontener, spring, 
blomsterflor i hekkens ly.

Ja, vi elsker byen vår, 
minner ifra fjerne år, 
lyser mot oss hvor vi går. 
Vi vil bygge videre frem, 
og gi plass for tusen hjem, 
vakker vil vi bygge dem.

- Håkon Raugland (tekst) / Melodi: Lappland