FREDRIKSVERN VERFT
Et av våre Nasjonale Festningsverk. Kong Fredrik V av Danmark besluttet i 1750 å bygge verftet. Strategisk beliggende vis à vis Sverige og Danmark. Fredriksvern Verft var hovedstasjon for den norske flåten frem til 1850. Området er nå åpent for publikum. Her finner du gallerier, museer, brukskunst, turistinformasjon m.m. Hele anlegget er fredet.
http://tinyurl.com/64wfpuy

FREDRIKSVERN KIRKE
Kirken er den første garnisonskirken i landet (garnison = alle militærtroppene i en by eller festning). Grunnen til dette var at Stavern, i 1750, ble orlogsverft for den dansk-norske marine under navnet Fredriksværn Værft, etter kong Fredrik 5. Kirken kunne også brukes som sykehus i krigstid. De nittigraders rette benkene - også kalt "pinebenkene" - kunne slås ned om kirken i krigssituasjon skulle brukes som lasarett.

KRIGSMINNESMERKE
Ørnulf Basts minnesmerke over tretten falne sjøfolk fra Stavern ble avduket foran Stavern kirke i 1951.

JONAS OG TOMASINE LIES GRAVRELIEFF
Bauta over dikteren Jonas Lie (1833-1908) og hustru Tomasine (1833-1907). Dobbeltportrett utført som relieff i bronse, laget av Jo Visdal, på kirkegården til Fredriksvern kirke.

SJØKADETTINSTITUTTET
Söekadetinstitutet holdt til i midtfløyen av det som nå kalles Staverns gamle rådhus fra 1817 til 1864. Ligger ved Pumpeparken, på oversiden av Larviksveien. Norge første utdanningsinstitusjon for marineoffiserer. Dette ble svært viktig for norges utvikling som sjøfartsnasjon og "vår ære og vår makt, har hvite seil og bragt".

PUMPEPARKEN
Vannposten i Stavern ble anlagt i 1792 som et sentralt monument på den firkantede plassen mellom barakkene. Pumpene er det eneste eksemplet vi har i Norge på symboliserende utforming av "vannkunsten" etter mønster fra antikkens Roma. Vannet fra pumpene var til drikkevann, renhold og brannslukking og stedet ble derfor et naturlig samlingspunkt for befolkningen. Dette er et av de best bevarte vannkunst-anlegg i Norge.

EIDSVOLLSMENNENES BAUTA
Fra Sødefensionen (Marinen) ble valgt (i Frederiksværn 3. april) kommandør Jens Schow Fabricius, 56 år og sekondløytnant Thomas Konow, 18 år, begge stasjonert i Fredriksværn (Stavern) og underoffiser Peder Johnsen, 31 år og matros Even Thorsen, 36 år. Sjødefensionens fire eidsvollsmenn ble hedret med en bauta i Stavern, avduket i Pumpeparken 17. mai 1914. Da grunnlovsverket var fullført, tok Fabricius til orde for å slå en strek over tidligere uenigheter. På hans initiativ dannet de 112 representantene en broderkjede og erklærte seg "enige og tro til Dovre faller" før de forlot Eidsvoll den 20. mai 1814.

BLOKKHUSENE OG PALISADEN
For å styrke landvernet ble det i 1788 besluttet å bygge en fremskutt befestningslinje rundt området, den utvidete fortifikasjon. I 1788-92 ble det således oppført tre blokkhus på høydene Hestehaugsbjerget (i dag Vardefjell), Kirkebjerget og Wabjerget (i dag Signalen). Blokkhusene var forbundet med en rekke to-tre meter høye tømmerpalisader med bakenforliggende patruljeganger. To av blokkhusene er bevart, mens blokkhuset på Hestehaugberget, palisadene og kanonstillingene er revet. Rester av palisaden kan sees ved oppstigningen til det "Søndre blokkhuset", rett ved Baneveien.

KLAFFETELEGRAFEN PÅ SIGNALEN
Når du ser opp på fjellet "Signalen" (det høyest fjellet i Stavern) ser du en snodig konstruksjon. Det er en replika av en såkalt "Klaffetelegraf", et signalsystem. De første prøvene med optisk telegraf i Norge ble utført i 1808. Systemet ble bygget ut og fungerte som militært varslingssystem og samband langs kysten fra Trondheim til Hvaler fram til freden i 1814. Systemet besto av ca. 270 stasjoner fordelt på tre linjer. I 1809 ble Den Nordenfjellske, Den Bergenhusiske og Den Østenfjellske satt i stand. Stasjonen på Signalen i Fredriksvern var en hovedstasjon, mens de to nærmeste, Rauholmen (Midtholmen) i Viksfjord og Andvik Varde, hadde status som repeterstajoner. Meldingen på Signalen i dag, er no 29: «Fienden har jaget og taget et af vore Krigsfartøyer».

FJERDINGEN OG KAFFEKROKEN
Fjerdingen i Stavern er det gamle småhusstrøket vest for Pumpeparken. Det var et sted for de gemene og utstøtte i tidligere tider. og kaltes uærbøding nok for "Fantefjerdingen". Den eldste bebyggelsen stammer fra midt på 1700-tallet og ligger samlet i et område innunder nordre siden av Søndre Blokkhusfjell. Kaffekroken kalles det her, tidligere også "Knettareiret", (knetter betyr luseegg). Staverns eldste hus ligger også her.

STAVERNSPIKEN
Ørnulf Bast er kjent for sine kvinneskulpturer og i 1950 sto "Stavernspiken" ferdig i parken i Stavern. Formen i "Stavernspiken" er forenklet, men realismen er der i trekk fra kunstnerens kone, Lajla, men mange andre har nok også vært modell til "Stavernspiken". Du kan se henne utenfor vollgravene på høyre side av Verftsinngangen.

STAVERN FORT PÅ CITADELLØYA
I 1677 under Gyldenløvsfeiden ble det på Gyldenløves ordre bygget et blokkhus med batteri og palisader på Stavernsøya. Dette var det første militære anlegg i Stavern. Omring 10 år senere ble det militære blokkhuset videreført i form av et befestet fort. Fortet fikk fast garnison på 13 mann og egen kommandant i 1689. Fortet var en liten festning med et tårn (donjon), 13 jernkanoner i år 1695 og husvære for kommandant og mannskap. I de påfølgende årene frem til 1713 økte bestykningen gradvis. De største kanonene var oppsatt i tårnet, mens de mindre var plassert i åpne batterier bygd av tørrmur og dekket av jord og torv. I 1751 ble Stavern fort en del av Fredriksverns befestninger. I dag holder kunstnere fra Norske Billedkunstnere (NBK) til i Kommandantboligen. I Kruttårnet er det et litet museum som heter, "Citadellets Samlinger" og Kruttårnteateret spiller her om sommeren. På Torkildsøya, rett over det lille sundet, står en bauta over Tordenskiold. Her har det vært en kirkegård og under de "Syv trærna" ligger sjøfolk begravet. Øya har svært sjeldne ballastplanter og urter. "Den grå dame" spøker på øya i måneklare netter. Stavern Fort er et nasjonalt fredet kulturminne.

TORDENSKIOLD STATUEN PÅ MØLLEBERGET
Den er laget av Gustav Vigeland og kjøpt til Stavern av Fredriksvern Sparebank i 1934 som en gave til Stavern Kommune som skulle besørge oppsettingen på Utsikten, der den nå står. På avdukingsfesten, som selvfølgelig var i Aamodtsalen på Hotel Wassilioff, var blant annet historieprofessor Worm Müller og Herman Wildenvey til stede. Müller skulle holde hovedtalen og fortalte om sjøheltens bruk av Stavern Fort – og havn.  Herman Wildenvey kom til festen meget godt beruset. Under middagen nøyde ikke Wildenvey seg med sitt eget glass, men forsynte seg også av glassene rundt seg og avbrøt talerne i tur og orden. Professoren begynte sin tale på følgende måte: ”Det er en stor glede å få komme hit til Stavern og blant annet møte min meget gode venn Herman Wildenvey. Når jeg ser på deg Herman, går tankene mine til Peter Wessels nedtegnelser i skipsjournalen den 5. mai 1713. Her skriver Wessel at “ved det 6 glass gikk ‘Ormen Lange’ på grunn og sank”. Herman Wildenvey forlot taffelet og Gisken Wildenvey fortalte at Herman i etterkant meldte seg inn i Stavern Avholdsforening, hvor han gikk på møter og stort sett holdt løftet i lange tid.

MINNEHALLEN
Minnehallen ble innviet av kong Haakon VII 1. august 1926. Den er Norges nasjonale monument over falne sjøfolk. Minnehallen var i utgangspunktet bygget til minne over norske sjøfolk som satte livet til under den første verdenskrig. Siden 1945 har den også vært til minne om de som omkom under den andre verdenskrig. Minnehallen er formet som en pyramide. Idéen er at den skal framstå som et sjømerke og en varde. Den er oppført av granittblokker som ble uthogd fra fjellet like ved. Navnene på 7562 falne sjøfolk er innrisset på 32 kobberplater i hallens krypt. Billedhuggeren Nic. Schiøll er ansvarlig for de kunstneriske utsmykningene inne i hallen. I hovedhallen befinner det seg en 32 meter lang frise. Den skildrer sjøfolks liv i flere faser. Schiøll står også for skulpturen «Mot dypet». Den har sin plass foran sarkofagen med det norske flagget. Herman Wildenweys kjente dikt til sjømennene finnes på hovedhallens alter.

WILDENVEYS HJEM, HERGISHEIM
Villaen i Stavern er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatterne Gisken (1895–1985) og Herman Wildenvey (1885–1959) bodde her fra 1927.Wildenveys kom til Stavern i 1923, på leting etter et landsted. Leiligheten de hadde bodd i i København 1913–20 hadde brent ned, og forsikringsoppgjøret ble en innledende byggekapital. Tomten ble kjøpt på hennes initiativ, og hans brødre utførte byggearbeidene. De flyttet inn til jul i 1927, etter tidligere å ha leiet bosted i Stavern. Navnet Hergisheim er dannet fra ekteparets fornavn. Huset eies i dag av familien.

JONAS LIES HJEM, ELISENFRYD
Elisenfryd er en hvitmalt trebygning i Stavern. Det er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Jonas Lie (1833–1908) og kona Thomasine bodde her i sine siste år, fra 1906. Siden 1870 hadde Lie bodd i Paris, men med økende hjemlengsel mot Norge. I 1904 var Jonas Lie i Stavern for å erverve hus. Han hadde tidligere bodd en kort periode i byen da han i 1846 forsøkte en karriere som sjøkadett, men paret hadde ellers ingen forbindelse til byen. Huset ble oppført i 1905. 22. juni 1906 flytter Thomasine og Jonas Lie inn i huset. Navnet blir Elisenfryd, etter et landsted i Trøndelag som Lies oldefar eide. Paret fikk ikke lang tid i huset: Thomasine døde i 1907 og Jonas i 1908.

AGNESSTEINENE
Under noen ærverdige eiketrær på Agnes ligger en skipsformet steinsetning bestående av 14 reiste steiner. "Skipet" ligger vendt i retningen øst-vest og måler 22 meter fra stevn til stevn og 4,5 meter på det bredeste. Den østre stevnsteinen rager 190 cm over bakken, den vestre, som visstnok er brukket av, er ca. 1 meter høy. Oldtidsminnet ble arkeologisk undersøkt og restaurert i 1870. Da ble det funnet en del kull omkring den vestre endesteinen og midt i kretsen. Denne type hedenske gravminner pleier å være fra eldre jernalder.

JERNALDERGRAVENE PÅ SOLSTAD
Brunla jernaldergravfelt ligger på Solstad i nærheten av tennishallene. På Brunla gårds tidligere grunn ligger Brunla jernaldergravfelt med mellom 80 og 90 graver. Gravfeltet på Brunla og Agnes gård er ett av de største gravfelt fra jernalderen i Vestfold. Det måler mer enn 320 meter x 125 meter i omfang, og ved den siste registreringen kunne man telle opp ca. 90 mer eller mindre markerte gravhauger her. Etter et omfattende restaureringsarbeide for å gjenskape vegetasjonen slik den tidligere har vært, har man oppdaget en mengde nye graver og spor etter eldre dyrking. Gravfeltets plassering mellom to fjellknauser vitner om at det ikke er utsynet som er det sentrale ved plasseringen. Således følger plasseringen av disse gravminnene en annen logikk, nemlig i forhold til adkomst og ferdsel. Gravminnene kranser om veien som fører innom Brunla gård. Deler av den gamle veien synes i terrenget som hulvei.

ANDRE SKULPTUER I STAVERN
"Gutten i kirkedammen" av Ørnulf Bast
"Folen på Kronprinsen" av Ørnulf Bast
Stort solur i Larvikitt på Kronprinsen
Høy vertikal Larvikittstein øst for Mølleberget
"Skøyteløperen på Bukta" ved Buktasenteret av Ragnhild Reime
Byste av Herman Wildenvey i Parken ved Hotel Wassilioff av Ørnulf Bast
Byste av tidligere ordfører Einar Schøning av Ørnulf Bast
Bronseskulputren "Samhold" på ytre torg av Nico Wideberg