|
|
"Elisenfryd"
Adresse
Larvikveien 22
3290 Stavern
E-post
Nettsted
|
Telefon
911 23 222
Mobil
Faks
|
Firmabeskrivelse
Dikterbolig for Jonas og Thomasine Lie.
Huset er nå i privat eie og kan bare sees fra utsiden av gjerdet.
Elisenfryd er en hvitmalt trebygning, kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Jonas Lie (1833 - 1908) og kona Thomasine bodde her i sine siste år, fra 1906.
Siden 1870 hadde Lie bodd i Paris, men med økende hjemlengsel mot Norge. I et brev fra Paris skriver han: "Fredriksvern er et mærkelig stemningsfuldt sted, fuld af den i Norge saa sjeldne vare - gammel tradisjon - fredelig og godt med kun nogle faa familier, saa man er fri for alslags smaastadsliv, men om sommeren livligt nok og fyldt med badegjæster. Dette blir jo et stort vendepunkt i vort liv - fra Paris til et stille, ensomt sted. Men vi glæder os som børn til at faa arbeide i ro og fred der".
I 1904 var Jonas Lie i Stavern for å erverve hus. Han hadde tidligere bodd en kort periode i byen da han i 1846 forsøkte en karriere som sjøkadett, men paret hadde ellers ingen forbindelse til byen. Etter en del frem og tilbake erverver han en tomt av bankkasserer Frithjof Olsen på Larviksveien. Kjøpekontrakten ble inngått 22. august 1904.
Huset ble oppført i 1905. 22. juni 1906 flytter Thomasine og Jonas Lie inn i huset. Navnet blir Elisenfryd, etter et landsted i Trøndelag som Lies oldefar eide. Paret fikk ikke lang tid i huset: Thomasine døde i 1907 og Jonas i 1908.
Som bygning er Elisenfryd særskilt på flere vis. Den er arkitekttegnet, og oppført av prefabrikkerte materialer fra en trevarefabrikk, to ting som var uvanlig den gang. I Stavern var Elisenfryd det første som brøt med sveitserstilen som da var enerådende. Med halvvalmet mansardtak, karnapp, vinduslemmer samt kombinasjon av små og store vindusruter tilhører det nærmest jugendstilen, med visse «franskinspirerte trekk». For eksempel krevde Lie at vinduene skulle svinge innover.
Det ekstravagante ved Elisenfryd er likevel inngangspartiet. En dobbeltdør flankert av to søyler med et lite takutspring over. De maritimt inspirerte koøyene på hver side er også spesielle.
|
 tilbake
|
